Asics SuperBlast

Som mange andre har jeg satt stor pris på å løpe i såkalte karbonsko de siste par årene. De gir vesentlig mer skånsomme løpeturer særlig for leggene. Siden jeg har legger som kan bli litt grinete når jeg passerer 30 km per uke, så var ikke tanken på å droppe karbonplate særlig langt fremme i pannebrasken.

Likevel, når treningskompiser markedsfører noe høylytt og med uthevet skrift er det vanskelig å ikke bli nysjerrig. Jeg fikk klar beskjed om at jeg måtte prøve Asics Superblast. Den var superlett, godt dempet og en knallbra mengdetreningssko. Av superdempede sko hadde jeg allerede NB FuelCell Elite V2 i skosamlingen. Den er digg å løpe i, har karbonplate og gir god respons. Samtidig er den litt i overkant både myk (mushy-mushy) og ustabil.

Ingen karbonsåle og mye demping hørtes derfor ut som noe vinglete og geleaktig med mye fjæring, og noe som kunne bli skummelt for en med litt skranglete ankler og intolerant leggmuskulatur. Ettersom markedsføringen steg omvendt proporsjonalt med lagerbeholdningen i butikkene kapitulerte jeg og sendte avgårde en bestilling. Min faste langer Løplabbet (siden jeg liker å ha en lokal butikk med tilgang på fagkunnskap og mulighet til å både prøve og teste sko) hadde vært utsolgt fra ca. 15 sekunder etter at skoen ble lansert. Heldigvis hadde Asics sine egne sko i nettbutikk med fri frakt.

Jeg bestilte den i størrelse 8,5, som normalt passer meg godt (sjelden for lange og sjelden for trange). Siden jeg bor i Bergen og løper en del i kjølig og vått vær liker jeg å ha plass til et par middels tykke ullsokker i skoene.

Det første som imponerer med skoen er vekten. De er superlette. I min størrelse veier de ca. 235 gram. Det andre som slår meg er hvor formstabile de er. Det er rett og slett ikke behov for noen karbonsåle fordi de på grunn av en kombinasjon av tykkelse og sålemateriale knapt lar seg bøye med håndkraft retning tå til hæl.

De tar også mye plass både i lengde- og bredderetning i forhold til skostørrelsen (bilde viser Superblast ved siden av Rocket X2). Sålen har en liten utstikker bak, fint buet, trolig med tanke på hælløperne blant oss (i følge ene kompisen fungerer det meget godt). I tillegg er sålen bygget svært bred for å sikre stabilitet selv med høy «stack».

Jeg fikk skoene i posten en røff vinterdag med ubergensk snøføyke og kuldegrader. Normalt ville sånt vær sette en stopper for testing av nye asfaltsko (greit at asfalten er synlig når sko skal testes). Heldigvis har noen bygget en 3km lang sykkeltunnel hvor de også har fått plass til fortau for gående, eller løpende. Ikke bare er det fortau, men det er også belagt med blått tartandekke fra ende til ende (bilde) og har dermed blitt en yndet sted for løpere i alle aldre og hastigheter. Det var bare å skifte og sette seg i bilen.

Dessverre bærer skoene (og dermed bildene) preg av at jeg måtte jeg tråkke gjennom både snø og det sedvanlige saltslapset som ligger langs veiene i Bergen vinterstid. Samtidig er jo sko best når de brukes.

Jeg løp to ganger tur retur og fikk til sammen ca. 12 km rett ut av skoesken. Asics SUperBlast er på ingen måte «mushy-mushy» myke som jeg fryktet. De føltes både faste og skånsomme på en gang samtidig som de ga god retur. De føltes lette på foten og lette å løpe med. Min terskelfart ligger rundt 4:20-4:30 på denne tiden av året og jeg bestemte meg for å la klokken være i fred og bare løpe på følelse.

12k gikk i 4:26 tempo i snitt med stigning i tempo underveis. Pulsen steg etter hvert i takt med (over-)iveren og de siste 4k gikk i 4:12 tempo. Gøy!

Skoene ble fort en fast treningspartner og har vært med meg på alle asfaltturene siden de landet i post i butikk 1. desember (2023). Faktisk har jeg blitt så begeistret for skoene at når bergensvinteren slo til med regn ene dagen og frost dagen etter med påfølgende islagte fortau så skrudde jeg inn fem pigger i hver sko (se bilde). Det funket som bare det. Jeg var litt bekymret for hva det ville gjøre med skoene, men det ser ut til å ha gått helt fint etter at jeg nylig fjernet piggene igjen (sålebildet ovenfor er tatt etter fjerning). Skoene føles ikke annerledes.

Nedenfor ser du Asics SuperBlast sammen med diverse andre sko. Som du ser virker SuperBlast litt forvokst sammenlignet med de andre. La også til et bilde av piggplassering i tilfelle noen andre også skulle få lyst til å ramponere de nye skoene sine.